Posebyen i Kristiansand

Posebyen er Kristiansands eldste bydel, faktisk den eneste bydelen som sto igjen etter bybrannen i 1892. Her kan du ta deg en rusletur og se på en av Nord-Europas største samlinger av lav- og gammel trebebyggelse.

Opprinnelsen til navnet Posebyen er noe uklart. En forklaring er at det stammer fra det franske «repos» som betyr hvilested. Dette fordi innbyggerne av denne delen av byen hadde gode inntekter ved å losjere soldater fra festningene.

I Posebyen var det tidligere mange forretninger og verksteder. I Skippergaten var det høker-kramboder, skjenkestuer og et lite sykehus. Byens redere og store handelsfamilier hadde sine boliger, forretninger, pakkhus og brygger i Vesterhavnen. Håndverkerne og skipperne bodde i de midtre delene av kvadraturen, mens arbeidere, tjenestefolk, dagarbeidere og sjøfolk bodde i Posebyen. (Wikipedia)

Posebyhaven
Foreningen Posebyen jobber aktivt for vitalisering og bevaring av gamlebyen i Kristiansand. Dette gjøres bla gjennom prosjektet Posebyhaven. De vil at byggene skal brukes til allmene kulturelle formål og inneholde kafe, bakeri, butikk, mathus og verksteder. Les mer om Posebyhaven.

Om sommeren er det Posebyenmarkedet utvalgte dager ved Bentsens Hus.

På rusletur i Posebyen finner du blant annet:

Ekserserhuset i Tordenskjoldsgate 64 ble oppført i 1807-08 og huser idag ambulerende kunstutstillinger og kunstnerverksteder. Underoffiserskolen står vegg i vegg og fungerte som dette helt frem til siste verdenskrig. Den store salen ble også brukt til konserter, teater, ballsal og garnisonens soldater, ekvilibrist-oppvisninger - og til folkefest den 17. mai.

Bentsens Hus i Kronprinsensgate 59 er tidligere musikkløytnant Bentsens hus. Huset er bygget i 1855 og er et av de best bevarte hus i byen. Tidligere kunne så mye som 40 mennesker bo i dette huset, inkludert 15 soldater på loftet. Inne i gården er det 2 hestestaller, redskapsbod, høyloft, toseters utedo, vedskjul og hønsehus.

Kristiansand pleiehjem i Elvegata 39. Nåværende bygning ble oppført etter østerbrannen i 1859. Kjent som et av byens peneste herskapshus, dertil stor kjøpmannshandel med assorterte varer av beste kvalitet. Eieren ble kalt "Kongen i Elvegada". Han forærte Domkirken den døpefonten som mange Kristiansandere ble døpt i. Kommunen overtok eiendommen i 1906, og innredet her pleiehjem "for trette og gamle mennesker". Pleiehjemmet er nå flyttet til en ny og moderne bygning rett over gaten.

Det tidligere posthuset i Kronprinsensgt. 45 er kjent helt fra 1695. Her har vært drevet farveri og trelasthandel, men også stor kjøpmannsforretning. Her kunne om høsten være opptil 100 sauer på gårdsplassen - til slakting for vinterforsyningen av salt kjøtt. Dagens bygning ble oppført etter østerbrannen.

Sløyden i Gyldenløvesgt. 70 ble også kalt «Thorkilds bedehus». Bygget i 1855, og gjenoppført i 1859 av byggmester Mikkel Mortensen - som også har bygget kirker i Søgne, Randesund og Birkenes. Huset ble brukt som oppbyggelseslokale, og er vuggen for mange av de store kirkesamfunnene i Kristiansand. I 1880 ble det tatt i bruk som arbeidsskole for gutter. Fra 1892 overtatt av kommunen.

"Kjuttas" fødested: Gyldenløvesgate 69 er den kjente byoriginalen "Kjuttas" fødested.

Blåkors i Gyldenløvesgt. 56 ble bebygget i 1802. Huset hadde 16 værelser, 3 kjøkken og stor hage. Det ble i 1876 kjøpt av en oberstløytnant som holdt staselige fester for sine gjester i gallauniform. Huset ble senere soldater-kvarter, og 1915 ble det kjøpt av Blåkorsforeningen som startet vedhuggeri for arbeidsløse. Nabohuset ble kjøpt i 1930, revet og oppført i mur som ble etterlignet treverk.

Frivolds hjørne, Holbergsgt. 17 - navnet skriver seg fra siste eier, slakter Frivold. Tomten var opprinnelig del av en stor eiendom som omfattet Holbergsgate 13, 15 og 17, samt Rådhusgaten 40 b. Holbergsgt. 17 er ca. 200 år gammelt. I 1840-årene ble det drevet brennevinsutskjenkning i hjørnehuset, i nr. 15 var det snekkeri og likkisteforretning.