Fredriksvern verft

Fredriksvern er navnet på Norges første hovedstasjon for marinen i Stavern i Vestfold, og ble påbegynt i 1750. Det opprinnelige navnet på stasjonen var Fredriksvern Verft, oppkalt etter kong Frederik 5. av Danmark-Norge.

Grunnen til etableringen var faren for krig mot Sverige. Stavern hadde en strategisk beliggenhet både i forhold til Sverige og Danmark, og havnen hadde to utløp slik at skip kunne seile inn uansett vindretning. Havnen var dessuten lett å forsvare fra sjøsiden, der man blant annet hadde Stavern fort (Citadellet) som forsvarsverk. Som en del av den militære etableringen i Stavern ble det bygd egen kirke (1756) og boligbrakker for de militære mannskaper utenfor festningsvollene. Både kirken og brakkebygningene utgjør i dag en viktig del av Staverns særpregede miljø.

Fra 1750 til 1814 var verftet dansk/norsk flåtestasjon for søndre del av Norge. I 1814 ble verftet hovedbase for den nye norske marine. Utdanningen av sjøoffiserer måtte nå skje i Norge, og i 1817 ble forløperen til Sjøkrigsskolen, Sjøkadettinstituttet, etablert i Stavern.

I 1818 ble det besluttet å flytte marinens virksomhet til Horten. Flyttingen ble fullført i 1850, men marinen hadde fortsatt noe virksomhet i Stavern fram til 1896. Dette året etablerte Krigsskolen sine årlige sommerøvelser ved verftet. Denne aktiviteten varte til 1934 da luftvernartilleriet fikk verftet som skole og øvingssted. Etter krigen har Fredriksvern verft vært et skolesenter for Luftforsvaret. I 2002 ble all forsvarsaktivitet lagt ned og Justissektorens kurs-og øvingssenter flyttet inn.

Verftsområdet er åpent for publikum, og flere av de vernede bygningene rommer utstillinger knyttet til verftets historie samt utstillinger av kunst/kunsthåndverk. Påske- og høstutstillingen er spesielt populære blant publikum.

Det arrangeres guidede turer for grupper på verftsområdet og i flere av de historiske bygningene.