Bremsneshola

På sydsiden av fjellet Bremsneshatten er det gjort en rekke funn fra den nærmere 10.000 år gamle Fosnakulturen. Den store Bremsneshola har vært brukt som bosted gjennom oldtiden. Hulen er Norges største grotte og strekker seg 80 meter innover. Åpningen til Bremsneshola ligger opp i bergveggen på Bremsnehatten, og man må klatre opp steinura for å komme til. Fra toppen av ura må man så gå ned 10 høydemeter for å nå hulegulvet. Om man klatrer litt opp på veggen innerst i grotten, går det en trang gang videre 3- 4 meter inn i et nytt rom. Dette indre rommet måler ca 3 x 8 meter. Fem meter inne i hulen har det dannet seg en steinvoll. Steinvollen er 3, 5 meter høy, og har voldt forskere på 1700- og 1800-tallet mye hodebry. I dag er man enige om at vollen er lagt opp av havet, og at den senere har dannet utgangspunkt for en oppmuring med trestokker som støtteverk, uten at vi kan forklare hvilken funksjon dette har hatt.

Funn fra Bremsneshola Det er ikke foretatt noen grundig faglig undersøkelse av Bremsneshola. I løpet av de siste 300 årene er det imidlertid gjort flere tilfeldige gravinger i hulen. Det skal være gjort funn av menneskebein i hulens innerste rom en gang på 1800-tallet. Dyrebein og et mulig kulturlag ble funnet ved ulike undersøkelser på 1700-, 1800- og 1900-tallet. Det seneste kjente funnet ble gjort i 1960 da en pilespiss ble funnet ved veggen innerst i det store rommet. Pilespissen er av rødbrun jaspis (bergart), og er av en type som kalles Sandbuktpil, en piltype som er vanligst i Nordnorge, og kan dateres til bronsealderperioden 1800 - 900 f. Kr. Pilespissen var forseggjort, og kanskje var den plassert her som en offergave? Sagn om Bremsneshola I gammel tid antok man at hulene var gjemmesteder for fredløse og skipbrudne, og en regnet derfor med at det var rester etter disse de fant her. En var ikke klar over i hvilken grad disse hulene ble brukt i forhistorisk tid.