VIGTIGT! Læs denne information om Coronavirus og din rejse til Norge
Dynamic Variation:
Offers
x

There was not an exact match for the language you toggled to. You have been redirected to the nearest matching page within this section.

Choose Language
Toggling to another language will take you to the matching page or nearest matching page within that selection.
Search & Book Sponsored Links
Search
or search all of Norway

Southern Norway Agder GRIMSTAD

På stinter og smau i Grimstad

  • Jernbanebrygga 1, Grimstad
  • +47 37250168
  •  /  km From You
Overview

I «Grimstad Bys historie» fra 1927 skriver Halfdan Gundersen: «Som man kan tænke, befandt gatevæsenet i Grimstads første tider sig paa et meget primitivt standpunkt. Stedet hadde jo anlagt sig selv, og husene laa hist og her om hverandre som i et alminnelig strandsted. Efterhvert samledes saa bebyggelsen langs de mellem husene liggende smale og krokede veier, som litt etter litt fikk et mere gatemessig præg. Paa dette uregelmæssige grundlag utviklet saa byen sig, og da den jo ikke, som de fleste andre træbyer, har vært undergit ildens herjende, men regulerende indflydelse, saa ligger den den dag i dag med sine krokede og for størstedelen trange gater.»

Vi kan langt på vei si det samme om Grimstad av i dag; reguleringene er nok blitt mer omfattende, men i det store og hele er gatemønsteret som det opprinnelig må ha vært, om enn med litt mer fast dekke og grell skilting. Går vi et par hundre år tilbake i tid, hadde Grimstad i beste fall tre trafikkårer som med en viss sørlandsk romslighet kunne kalles gater, nemlig Vestregate, Storgaten og «Østregate» (dagens Henrik Ibsens gate). Det resterende veinettet besto av stier (tråkk) som med tiden utviklet seg til smau og, om de til og med ble utstyrt med trappetrinn: stinter. I 1816 ble Grimstad, med god hjelp fra Frolands Værk, kjøpstad, og etter hvert ble det mer planlegging og regulering. Byens første planlagte tverrgate, Nygaten, ble anlagt i 1866. Et kjennetegn på stinter og smau, i tillegg til at de gjerne er både smale og krokete, er at de bare i liten grad har offisielle navn. Til gjengjeld har mange opptil flere folkelige betegnelser; noen av dem vil bli brukt i teksten videre. De offisielle navnene er gjengitt med fet skrift, de folkelige «i anførselstegn». Nåtidens guidede rusletur gjennom stinter og smau starter vanligvis på det som i senere tid har fått det offisielle navnet Terje Vigens brygge (1) og gjennom smauet opp til Smith Petersens gate. Tvers over gaten, og til høyre for neste smau ligger «Lauras hus» (2) , trolig det eldste ikke-kirkelige bygget i byen. Vi vet det sto der i 1606, men det kan være eldre enn det også. Tvers over gaten til neste smug som tar oss til Storgaten, inn i Nedre Tverrstredet og så hardt til høyre rundt hjørnet på Matroshuset inn i «Matrosgangen» (3) , muligens byens trangeste offentlige vei. På venstre hånd ligger nå Reimanngården (4) på sin nye tomt (dette var Henrik Ibsens første oppholdssted i Grimstad i 1844-47) og Haldorsens hus og stall (5). Haldorsen drev vognmannstjeneste med hest herfra helt opp på 1960-tallet. Vel gjennom til Øvre Tverrstredet svinger vi til venstre rundt stallen og videre opp til høyre i Lillerore (6) . Denne gaten, med sitt etter hvert offisielle navn av noe obskur opprinnelse, leder oss forbi en av byens best kjente stinter (7) , fra Lillerore ned til Storgaten, før den ender i Nygaten. Vi tar til venstre opp til Vestregate og følger denne oppover mot «Oline Bruns bakke» (8) (den lille bakken som starter der hvor Markveien tar av til venstre). Markveien har visstnok sitt navn fra den tiden den ledet opp mot utmarken på jordene ovenfor. I dag er det kanskje vanskelig å forestille seg dette som jordbruksland. På venstre side dukker etter hvert Bangs murgård opp. Bygget har innehold så mangt, blant annet et barnehjem (waisenhus) og en prestebolig, før det etter hvert ble først teknisk fagskole og nå kulturskole.

Tvers overfor Bangs murgård tar «Kaptein Mikalsens vei» (9) av, opp stinta og gjennom smauet over til Vestregate, hvor vi svinger nedover et stykke, og dreier hardt til venstre opp på Knibeheia (10). Rett frem mellom husene kommer vi til stinta (11) ned mot Storgaten via bakgården til Grimstad Adressetidende. Like over gaten på høyre hånd finnes byens mangeårige midlertidige bibliotek (12) i den gamle teglstensgården hvor Knut Hamsun både finansierte kjøpet av Nørholm i 1918, og fikk sin dom i 1948. Vi følger Storgaten noen meter nedover før vi krysser den gjestfrie heldøgnsparkeringen og går gjennom et nytt smau til Juskestredet (13) (14) (oppkalt etter Ellen Juske, en fordums jysk beboer i gaten). Her er det flere mulige veier, men uansett ender vi i Kirkegaten og følger den langs kanten av byens torv (15), og tidligere hestetorv, til smia i «Kirkebakken» (17). I disse kvartalene er det mye gammel og vel bevart sørlandsk arkitektur (16) som det er vel verd å bruke litt tid på å studere. Ved smia, som trolig også er blant byens eldre bygninger, går stinta opp til høyre til Kirkeheia (tidligere Dramsevigheien) og den store trekirken (19) på toppen. Resten av Kirkeheia (18) er et vakkert parkanlegg med en glimrende utsikt over byen og skjærgården. Her finnes også en svært tidlig kristen grav (som er flyttet hit fra høvdingsetet Bringsværd litt lengre inn i kommunen). Ned Kirkeheias vestside, over både Arendalsveien og Voss gate til Binabbgaten, som i hvert fall blant godt voksne Grimstadfolk går under navnet «Glassgada». Et lite stykke oppe i gata har man to valg: man kan ta til høyre gjennom den bratte stinta ned til Bioddgaten, eller man kan svinge opp til venstre på toppen via nok en stinte til Batteriveien. Den siste byr på mer fin utsikt, nå innover Hasseldalen, som en gang var det toneangivende blant områdets mange skipsverft, og Vikkilen, hvor til sammen rundt tyve verft gjennom årene lå side om side. Så følger man Batteriveien ned og ut mot sjøkanten ved det gamle kanonbatteriet (20) der «bataljen på Grimstad havn» ble avgjort i 1811. Denne veien kan man følge videre rundt til den munner ut i Bioddgaten (21) , og så følge denne tilbake mot sentrum. Der Bioddgaten ender, krysses igjen Voss gate og innimellom husene på høyre hånd finner man nok ei stinte, tvers overfor Dampskipsbrygga, opp til «Bings torv» og Arendalsveien (22) . Noen meter ned til venstre, og man kan gå den fine granittstinta (23) ned til Henrik Ibsens gate (tidligere «Østregate») med Ibsenhuset (24) på høyre hånd. Har man nå fått nok av stinter og smau, er det bare et lite stykke langs «Bryggegaten» og Smith Petersens gate tilbake til utgangspunktet. Har man derimot krefter og interesse igjen, kan man gå opp til Ibsenhuset, svinge til venstre inn i Løkkestredet, og følge dette tvers over Wenzells plass og til Skolegaten. Så krysser man over til «Apotekersmuget» (25) (tidligere «Midten») og tar til venstre ned Storgaten til Victoriatorvet (26), eller «Bietorvet» som det har vært kjent som gjennom noen generasjoner. Diagonalt over torvet finner man det siste smauet ned til Smith Petersens gate, og da ligger Terje Vigens brygge skrått til venstre på andre siden av gaten. Det er fullt mulig å gå denne turen på godt under en time, men vanligvis, om man rusler i passe tempo, tar den minst to.

Brosjyre med kart kan du få på Grimstad Turistkontor. 

God tur!


  • Last Updated:
  • Source: Grimstad Turistkontor
Statens Kartverk, Geovekst og kommuner - Geodata AS
TripAdvisor Reviews
Traveler Reviews in partnership with TripAdvisor
Your Recently Viewed Pages